Hopp til hovedinnhold

Bygginga av Fjell festning

I juli 1942, byrja arbeidet på Fjell festning. Utgangspunktet var ei ordre frå Hitler i oktober 1941, der Fritz Todt, leiaren for Organisation Todt (OT), fekk beskjed om med alle middel å gjennomføre krigsviktig byggeverksemd i Noreg. Det førte til at OT frå og med fyrste april 1942 blei etablert i Oslo med eit eige byggekontor, Einsatzgruppe Wiking. Tre månader etter at dei var blitt etablert i Oslo, hadde dei fått ein organisasjonsstruktur på plass, der særlig tre arbeidsområde blir prioritert. Det var festningsbygging, jernbaneutbygging og hamne- og vegutbygging.

  • Silje Katrine Robinson / Museum Vest

Bergen var ei viktig hamn både for sivile og militære skip; frå hausten 1940 blei byen nytta som utløpshamn for mindre ubåtar som opererte i farvatna kring Dei britiske øyane. Etter at Bergen blei base for den ellevte ubåtflotiljen frå mai 1942, var hamna det viktigaste ubåtstøttepunktet i Norge. Byen fekk auka strategisk betyding, og forsvaret av hamna blei høgt prioritert. Ubåtbunkeren på Laksevåg og infrastrukturen knytt til denne, gjorde Bergen til eit militærstrategisk svært viktig mål.

Det den tyske hærleiinga kalla Marineküstenbatterie Fjell var krumtappen i tyskarane sitt forsvar av krigshamna Bergen. Det mest krevjande ved denne byggeverksemda, var tilpassinga av eit av slagkryssaren Gneisenaus sine tre kanontårn til eit liv på land. For å få det til, var det blant anna naudsynt å bygge ein 12 meter djup silo sprengd ned i fjellet, for å få plass til skipskanona og alt det høgteknologiske utstyret som trengdes for å avfyre den.  I tunnelane inne i fjellet finnes alt det ein treng for å kunne leve eit nokolunde komfortabelt liv som soldat. Gangane blei oppvarma ved hjelp av sentralvarme. Det var elektrisk lys,  innlagt vatn, bad, dusj og kjøken. I 2004 vedtok Riksantikvaren å frede den underjordiske delen av anlegget, som eit unikt militærhistorisk anlegg frå den andre verdskrigen.

Frå Kirkenes i nord til Oslofjorden i sør, etablerte den tyske okkupasjonshæren åtte såkalla fjernkampbatterier. Samanlikna med dei sju andre fjernkampbatteria er ikkje Fjell festning særskild grovkalibra. Hovudskytset er 28,3 cm, medan Møvik ved Kristiansand var kaliber 38,0 cm og batteri Dietel i Steigen 40,6 cm. Det som er uvanleg er det store arbeidet som er gjort med å sprenge ut tunnelar i fjellet. Hovudanlegget består av eit stort fjellanlegg med plass til om lag 200 soldatar. Samstundes er det sprengt ei sjakt innover mot den såkalla kanonbrønnen. Ved denne blei det gjort plass til 300 rundar ammunisjon til hovudskytset. Krutladningane, kalla kardusar, blei lagra ein etasje opp. Kanonbrønnen og sjakta inn mot denne er støypt i forsterka betong og deretter dekka over med sprengmasse frå tunnelane. Dette underjordiske anlegget strekker seg fleire hundre meter i ulike retningar under kanten på platået.

Det omfattande nærforsvaret er og noko som særmerkar Fjell festning. Sidan fjernkampbatteriet ligg på ei øy det vil vere vanskeleg å etterforsyne i ein kampsituasjon, blei det bygga ut eit omfattande system med bombekastarar, flammekastarar, maskingeværstillingar og anti-panservåpen. Luftforsvaret var og særleg godt bygga ut med noko av det mest moderne radarutstyret tyskarane rådde over til å hjelpe til med å finne fiendtlege mål.

Historia til Fjell festning er ei europeisk historie like mykje som ei norsk historie. Den er knytt til den totalitære staten sin bruk av tvangsarbeid, krigsbrotsverk i handsaminga av dei sovjetiske krigsfangane og norsk samarbeid og motstand mot festningsarbeidet. Alt skjedde i skuggen av konflikten vi kjenner som den andre verdskrigen.

  • 1/7
    Silje Katrine Robinson / Museum Vest
  • 2/7
    Silje Katrine Robinson / Museum Vest
  • 3/7
    Silje Katrine Robinson / Museum Vest
  • 4/7
    Silje Katrine Robinson / Museum Vest
  • 5/7
    Silje Katrine Robinson / Museum Vest
  • 6/7
    Silje Katrine Robinson / Museum Vest
  • 7/7
    Silje Katrine Robinson / Museum Vest
Museum24:Portal - 2024.05.06
Grunnstilsett-versjon: 2